Som to dråper blod
En dråpe med mørk blod traff bordflaten med en uhørlig lyd. Dråpen delte seg og ble til flere mindre dråper som regnet om høsten. Så traff den andre og tredje dråpen med blod, bordflaten med samme uhørlige lyden.
Ella så ned på armen sin. Blod, tenkte hun. Mørkt blodig blod. I den andre hånden holdt hun brevåpneren. Hun så på brevåpneren og la merke til at det var blod der også. Brevåpneren falt i gulvet da hun grep rundt håndleddet for å stoppe blodet. Igjen tenkte hun, blod. Denne gangen skjøv hun stolen tilbake og gikk for å hente bandasje.
– Ella
Hun hørte stemmen hans og de tre bankene på døren. Hun svarte han ikke.
– Ella jeg vet du er der inne. Denne gangen sa han det litt høyere som om han kommanderte henne til å åpne døren. Igjen svarte hun ikke.
Isteden fant hun fra bandasjen og bandt den rundt håndleddet og så på at blodet trengte seg igjennom bandasjen. Hun måtte ha ny bandasje.
– Ella jeg kommer inn nå, enten du svarer eller ikke. Han hørtes irritert ut og hun svarte ikke fordi hun var alt for opptatt med å stoppe blodet.
Han åpnet døren uten å fått noe svar og fant Ella på badet sittende på en trestol med blodige hender og flere bandasjer fulle av rødt klissete blod.
– Ella, sa han overrasket, hva er det du gjør? De mørke blå øynene hans så inn i hennes grønne store øyne. Hun følte ingen smerte ved kuttet. Hun følte seg tom. Likevel følte hun seg bedre av å se at hans mørke blå øyner se på henne og bare henne.
– La meg hjelpe deg. Han tok en våt klut og vasket vekk blodet som var begynt å størkne på håndleddet og oppover armene hennes med noen forsiktige hender.
– Jeg skulle åpne noen brev da jeg var uheldig å skjære meg selv.
– Vær forsiktig neste gang, jeg kan ikke ha en skadet Ella, sa han og festet bandasjen.
– Hvorfor åpnet du ikke døren da jeg banket på? Han satte seg på kne fremfor Ella som satt på en hvit trestol.
– Jeg var opptatt med dette. Hun ville ikke si noen for det var ikke stort å si annet enn at han fikk henne til føle seg annerledes.
– Er det noe som plager deg?
– Nei! Det var løgn. Hun hadde noe på hjertet, men for øyeblikket var hun ikke klar for å si det. Han tok hånden hennes i sin og strøk den forsiktig. Hun skalv svakt og det fikk frem en bekymret rynke i ansiktet hennes.
– Jeg er bare en nikkedukke for deg. En jente du kan leke med når lystene dine må ha noe godt. Jeg betyr ingenting for deg, braste det ut av henne og han trakk hånden sin vekk fra hennes.
– Så det er det du tror du er for meg! En nikkedukke! Stemmen hans hørtes sint ut. Hun ville vekk. Han reiste seg og gikk mot døren. Hun ville skrike at han ikke skulle gå.
– Eros, hvisket hun. Han stanset på dørkarmen snudde seg mot henne så inn i øynene hennes som var fylt med tårer som ventet på å gli nedover kinnet hennes.
– Ikke gå, fullførte hun.
– Ella, du må finne ut hva du egentlig vil!
– Jeg vil ha deg men du vil ikke ha meg! Det er det jeg vil ha, hun ropte det ut mot ham. Han reagerte ikke men snudde blikket vekk fra henne og heller mot døren. Det lille håpet på at han kanskje ville ha henne forsvant det øyeblikket han vek unna med blikket. Hvorfor gikk alt så dårlig med dem? De hadde jo hatt et så fint sammen. Nå var alt bare ruiner av det de hadde delte. Alt var borte. En del av Ella var blitt borte. Den delen av henne som betydde mest var borte. Tårene silte nedover kinnet hennes og traff flisene akkurat med samme lyd som blodet. Uhørlig!
Blod, tenkte hun. Hvorfor blod? Hun hadde kuttet seg fordi hun så ham komme gjennom porten.
– Ella, det var noe jeg skulle si deg før vi begynte å krangle, sa Eros forsiktig.
– Jeg vil ikke høre, hun reiste seg og gikk ut på soverommet og satte seg på senga med knærne under haka og la armene rundt dem. Det hun likte ved ham var parfymen. den var søt og fylt med noe friskt og fortryllende. Nærmest lokkende. Nei, ikke bare parfymen, men hele han var perfekt. Hun ønsket seg tilbake til den dagen hun lå i armene hans og så solen gå ned i horisonten. Det var en fargerik kveld hvor solen farget himmelen rosa og dyp rød og de hørte suset fra havet. Mest av alt husket hun måten han holdt henne på. Sterke armer hvor hun følte seg trygg i. Nå var det borte og hun godtok det nesten. Hun så opp på ham og la merke til at han så trist ut også. Hun følte seg skyldig.
- Hva var det du skulle si meg i stad? Spurte hun nølende. Det beste de gjorde for hverandre var å se hverandre dypt i øynene når Eros sa de ordene som ville forandre alt. Spesielt for Ella
- Jeg har funnet en annen. Han forventet han hun skulle bli sint, men hun reagerte ikke.
- Hva heter hun?
- Isadora, svarte han. Hun hatet navnet med det samme som hun han formet navnet på tungen sin og sa det høyt til henne. Hun ville ikke gråte på grunn av han. Hun hadde grått nok for ham.
- Er dere kjærester?
- Det er vell det de kaller det når en gutt og jente er sammen, Eros var usikker på hvordan hun følte det og hva hun ville gjøre. Tiltross for de mange stundene de hadde hatt sammen
- Kan du gå nå? Jeg vil gjerne gjøre noe ferdig, sa hun og gikk mot døren og holdt den åpen for ham slik at han skulle gå. Eros rikket seg ikke av flekken. Han sto der å så på henne som gjorde henne både irritert og sint.
– Jeg vet nå hva jeg betyr for deg, Eros. Kan du vær så snill å gå nå! Han gikk med rolig skritt mot døren som hun holdt åpen. Mest av alt ville hun slå døren rett i ham når han kom så nært at hun kunne det.
– Du vet ikke hva du betyr for meg, sa han og stoppet ved siden av henne og døren.
– Hvordan kan du si det når du har funnet deg ei ny jente som du er sammen med. Du vil være sammen med andre jenter men bare ikke meg! Jeg hater deg Eros og jeg vil aldri se deg igjen. Gå nå før jeg slår døra i deg, truet hun han med. Likevel, det hjalp ikke å true han.
– Hvorfor gå du ikke, når jeg ber deg om det? Hun så opp på ham av utmattelse og fortvilelse.
– Ella jeg tro ikke du vil at jeg skal gå.
– Gå til hun du er sammen med. Hun som du ville ha!
– Nei! Jeg går ikke før vi har ordnet opp, du og jeg. Han grep henne om skuldrene og trakk henne inntil seg. Hun klarte ikke å trekke seg unna. Armene hans var alt for kjente og gode til å ikke kunne like dem. Hun lukket øynene og parfymen hans minnet henne om en varm sommerdag de delte sammen.
Hun lå i gresset med den hvite sommerkjolen på. Han lå ved siden av henne og strøk henne forsiktig på kroppen til hun begynte å sitre av spenning. Hun hadde snudd seg mot ham og hvisket søte ord som smakte som sukkersøt karamell for ham. Hun la seg over han og kysset han dvelende og ømt. Han møtte kysset hennes med like stor glede og fryd til han hadde løsnet kjolen hennes og lot den gli ned over skuldrene. Huden hennes var som silke og han hadde små kysset skuldrene og nakken hennes helt til hun var under hans kontroll. Da hun lå naken foran øynene hans hadde hun ikke følt seg brydd eller skjemtes. Det var som det var naturlig for henne å ligge naken foran ham. Han ga henne ren nytelse som fikk henne til å skjelve av glede. Hun hadde gitt ham det samme. Ren nytelse som bare de to delte sammen på en grønn eng et stykke fra bebyggelsen.
Det gikk oppfor henne at de hadde hele tiden vært sammen, tankemessig og følelsesmessig. Hun var blitt så glad i ham og likt ikke tanken på at han skulle bli borte fra henne. Men, det var en tanke som hun ikke hadde oversett og hun godtok en avgjørelsen som ville gjøre det lettere for henne å gå videre. Så lenge hun trodde fast og holdent på avgjørelsen!
– Du og jeg kan aldri være sammen, sa hun og løsnet seg fra armene hans, - Vi er for like og i et forhold ville vi kvelt hverandre. Hun la armene rundt han en siste gang før hun sendte han ut døren sin og ut av livet sitt for godt. Hun så han aldri mer.
CDH
Bildet er hentet fra GOOGLE 
