Eksamenslesing med R

Selv om det er helligdag så betyr det ikke at man ikke kan dra på skola å lese til eksamen i organisk- og matkjemi. Når man er student så finnes det ikke helligdager hvor man bare kan ta fri. Mai og Juni er intense perioder for de fleste studenter.

Jeg er så heldig at min siste eksamen er 29 mai. Hvorvidt jeg drar hjem eller ikke er noe usikkert. Det får tiden vise. I mellomtiden får man være flittig student og være på skolen til alle døgnets tider. Det er faktisk kjempe koselig, spesielt når jeg får sitte med R.

Legger ved et bildet av tavlen i klasserommet som er full som skriblerier om lipider!

Bevisstgjøring

Ikke tro alt du leser, spesielt ikke fra andre som livnærer på befolkningens uvitenhet. Det er helt utrolig hvor lett det er. Det jeg nå skal presentere er fakta. Kun fakta. Det er opplysninger hentet fra bøker i papirformat fra sikre og gode kilder. Det verste jeg ser er rotete kildebruk, eller ikke bruk av kilder overhodet. Det er greit at man finner mye nyttig på nettet, men som student har jeg skjønt at bøker er det beste. Jeg bruker heller ikke wikipedia som kilde i mine studentoppgaver. Det er bare ukritisk kildebruk. Jeg leter alltid etter mange ulike kilder og ser om det er sammenheng mellom dem og om opplysningene stemmer. Hvis ikke finner jeg ut hvorfor. Riktig bruk av kilde rer viktig slik at man ikke sprer svada.

I går hadde jeg min første eksamen i konserveringsteknologi. Mye av pensumet jeg har hatt om tilsetningsstoffer i mat og hensikten med tilsetningsstoffet. Noen ganger så lurer jo man på hvorfor har de tilsatt for eksempel E300 i matvaren. For ser det bedre ut når man bruker det kjemiske navnet, askorbinsyre, som faktisk også er kalt vitamin C og en veldig viktig antioksidant, og som de fleste tar mye av når man er forkjølet? Det mange lover en bedrift må forholde seg til hvis dem selger, importerer eller produserer næringsmidler. Vi har jo sett i år at produkter fra Findus har inneholdt hestekjøtt og det var deklarert storfekjøtt på pakningen. Så hvem sin feil er det? Oss forbrukere som ønsker billigere og billigere mat? Vell, det er ikke det dette innlegget skal handle om. For det får vi heller diskutere en annen gang.

I all hovedsak så finner jeg tilsetningsstoffer høyst interessante. Rett og slett fordi alle er kategorisert med et E-nummer. (Det er ingenting som heter E-stoffer. FY!FY!FY!)Det er en god grunn hvorfor Eu har bestemt at alle tilsetningsstoffer skal ha et nummer. For det skal gjøre det letter for dem som produserer og importerer mat når man har et felles system. Istedenfor E-nummer kunne de likegodt kalt det F-nummer, eller H-nummer. Men grunnen til at det kalles E-nummer er for at det tilsetningsstoffet er EU-godkjent. Listen over godkjente tilsetningsstoffer i EU kalles positivlisten og her angis det også hvor stor mengde det er lov å tilsette i et næringsmiddel, og hvilke næringsmiddel det er lov å tilsette de ulike tilsetningsstoffene. Denne listen må alle produsenter og importører forholde seg til også dem i Norge. Så ligger ansvaret hos mattilsynet å føre kontroller som sjekker om alle bedrifter gjør det.

For eksempel: Man kan ikke tilsette nitritt i fikk for da dannes det et kreftfremkallendestoff som kalles nitrosamin. Nitritt brukes i hovedsak i kjøttprodukter for å hindre vekst av Clostridium botulinum. Denne bakterier produserer noen farlige endosporer hvor 1 gram av giften(nervegift) er nok til å drepe 100.000 mennesker. Giften kalles også boutulinum toksinet og brukes blant annet i botox.

I løpet de siste årene har vi sett mange ulike bedrifter skriver det kjemiske navnet til tilsetningsstoffet i tillegg til E-nummeret på. Jeg er enig i at E300 sier ikke så mye med mindre man vet hvilken gruppe og funksjon det har. E300 tilhører gruppen antioksidanter E300-399. Alle tilsetningsstoffer er listet opp etter funksjon. Matportalen har en flott PDF-fil som lister opp de alle fleste tilsetningsstoffene, og så har de fleste en smarttelefon der man kan laste ned apper og finne ut hva de ulike E-numrene betyr når man er å handler eller bare ren nysgjerrighet. På engelsk heter tilsetningsstoffer Additives.

Mange mener at tilsetningsstoffer er farlige og enkelte tror at jo høyere E-nummer jo mer farlig er det. Samt noen velger kun matvarer som inneholder ”naturlige” stoffer. Det er sant at det finnes tilsetningsstoffer med uhedige bivirkninger, MEN merk dette er i veldig store doser. Jeg ville aldri funnet på å drikke CocaCola-Light hver eneste dag. Spesielt siden det inneholder som oftest aspartam. Aspartam er et veldig omstridt søtningsstoff og ble fremstilt ved en tilfeldighet og er en av de syntetiske søtstoffet som det brukes mye av i ”light-produkter”. Dette stoffet kan gi problemer hvis man har for stort inntak av dette, og det er mye søtere en vanlig sukker.

Det hersker uten tvil en del usikkerhet og feil informasjon hos hver og en om tilsetningsstoffer og E-nummer. Kanskje media har en del skyld i det, og menneskeheten dømmer for fort og lager sin egen sannhet. Det er uansett ALLTID lurt å gjør en liten bakgrunnssjekk og sørge for å sjekk om det man leser er sant, slik at man ikke går i fella og finner useriøs informasjon.

Her er en tabell over tilsetningsstoffer som antas å ha en uheldig virkning (Lynum, 2011)

Fargestoffer: Tatrazin (E102), kinolingult (E104), gul 2G (E107), paraoransje (E110), amarant (E123), erytrosin (E127), red 2g (E128), allura red (E129), indigokarmin (E132), briliantblå (E133), briliantsvart (E151), brown FK (E154), cantaxantin (161g), aluminium (E173), sølv (E174)

Konserveringsstoffer: Svoveldioksid (E220), natriumsulfitt (E221), natriumhydrogensulfitt (E223), natriumpyrosulfitt (E223), kaliumpyrosulfitt (E224), kalsiumpyrosulfitt (E224), kalsiumsulfitt (E226), kalsiumhydrogensulfitt (E227), kaliumhydrogensulfitt (E228), difenyk (E230), ortofenylfenol (E231), natriumortofenylfenol (E232), hexametylentetramin (E239), borsyre (E284), natriumtetraborat (E285)

Antioksidant: BHA (E320), BHT (E321)

Stabilisatorer: Tinnklorid (E512), koppersulfat (E519)

Konsistensmidler: Aluminiumsulfat (E520), natriumaluminiumsulfat (E521), kaliumaluminiumsulfat (E522)

Surhetsregulerendemidler: Aluminiummammoniumsulfat (E523)

Antiklumpemiddel: Natriumferrocyanid (E535), kaliumferrocyanid (E536), kalsiumferrocyanid (E538)

Overflatebehandlingsmiddel: Parafinolje (E905a), parafinvoks (E905b), raffinert mikrokrystallisk voks (E907)

Melbehandlingsmidler: Kaliumbromat (E924), klor (925), klordioksid (E926)

Søtstoffer: Aspartam (E951), cycklamat (E952), sakkarin (E954)

Så lenge man bruker sunn fornuft og vett skal det alltid gå bra, og kanskje en gang senere i et blogginnlegg kan jeg gå inn på de ulike klasseinndelingen som finnes og fortelle litt om virkemåten til de ulike tilsetningsstoffene.

Kilder:

Konserveringsmetoder, Leif Lynum

Matportalen.no