Det positive er at J og jeg har fått to trivelige unge menn på besøk. De skal bo hos oss i en uke. så i går laget jeg lasagne til middag og vi satt rundt bordet som en lykkelig familie på fire.
I lpet av denne uka skal jeg ut i observasjonspraksis. Vi er fire på gruppa og skal være (helst) i en matematikktime og observere hva som skjer i klasserommet med matematikkbrillene våre. Dette blir en utfordring fordi hjernen vår hele tiden lager fortolkninger av det vi ser. Slik som at hvis en elev er urolig tenker vi med en gang at han/hun er en bråkmaker. Kanskje et litt dårlg eksempel, men vi gjør ulike tolkninger av alt. Hvis vi har fått et dårlig første inntrykk av en person, vil hjernen alltid lete etter noe som bekrefter dette dårlige inntrykk. Derfor er det veldig viktig å være bevisst på hvikle tolkninger vi tar og ikke dømme personer/elever for fort, men gi dem en sjanse. I våre observasjoner skal det være minst mulig personlige tolkninger, men heller faktiske tolkninger av det vi ser.
Legger ved et bilde av biff røsti en middagsrett Johann og jeg laget for noen uker siden!
Så artii :)
SvarSlett