Hva har skjedd i det siste?

NNR (Nordic nutrition recommendations) holder på å revidere de nye kostanbefalingene. Alle disse revideringene tar lang tid og her er et lite utdrag fra hva de har kommet fram til så langt. De fokuserer mye på helheten i en diett.

Utdraget viser at for energiprosent (E%) for karbohydrater(KH) har dem senket til 40-60 E%. Dette betyr ikke at det er lav karbo siden dem har senket E% for KH til 40.
Senere kommer det et innlegg hvorfor lavkarbo kan være skadelig og hvilke fordeler lavkarbo har. Det blir faktisk veldig spennende, for det er det jeg har om i Ernæringa på skola nå. Det hersker mye misforståelser der ute, og mange tror at man IKKE trenger å spise karbohydrater, men hva som skjer da skal jeg som sagt ta senere.

Posted with Blogsy

Lyst på rabatt?

Se her!

Jeg har ikke bruk for rabatt-koden, og gir den heller til noen tilfeldige sjeler. Så hvis du har lyst på den så er det bare å ta den. Den er gyldig til 30/12/2013. Første mann til mølla ;-)

Posted with Blogsy

Eksamenslesing

Vi er noen få sjeler som sitter på skolen og leser til eksamen i organisk- og matkjemi! Vi få som er her, er fordelt utover hele skolen! Skolen vår er ikke så stor, men stor nok. I kantinen er det ingen, og jeg er plassert godt på klasserommet sammen med R og T. Der har jeg sittet siden kl 1000. Jeg har sikkert drukket flere liter kaffe. Det kjennes på kroppen.

Ja, så gleder jeg meg til å bli ferdig med denne eksamen. I morgen blir den siste dagen med intens øving, tirsdag blir en litt roligere dag slik at jeg får kvilt hodet og er klar for onsdag. Da er det sannhetens time, og jeg finner ut om jeg har lært noe i det hele tatt.

Legger med noen gode eksamenstips som jeg R ga meg, som hun fikk fra NTNU!

Eksamenslesing med R

Selv om det er helligdag så betyr det ikke at man ikke kan dra på skola å lese til eksamen i organisk- og matkjemi. Når man er student så finnes det ikke helligdager hvor man bare kan ta fri. Mai og Juni er intense perioder for de fleste studenter.

Jeg er så heldig at min siste eksamen er 29 mai. Hvorvidt jeg drar hjem eller ikke er noe usikkert. Det får tiden vise. I mellomtiden får man være flittig student og være på skolen til alle døgnets tider. Det er faktisk kjempe koselig, spesielt når jeg får sitte med R.

Legger ved et bildet av tavlen i klasserommet som er full som skriblerier om lipider!

Bevisstgjøring

Ikke tro alt du leser, spesielt ikke fra andre som livnærer på befolkningens uvitenhet. Det er helt utrolig hvor lett det er. Det jeg nå skal presentere er fakta. Kun fakta. Det er opplysninger hentet fra bøker i papirformat fra sikre og gode kilder. Det verste jeg ser er rotete kildebruk, eller ikke bruk av kilder overhodet. Det er greit at man finner mye nyttig på nettet, men som student har jeg skjønt at bøker er det beste. Jeg bruker heller ikke wikipedia som kilde i mine studentoppgaver. Det er bare ukritisk kildebruk. Jeg leter alltid etter mange ulike kilder og ser om det er sammenheng mellom dem og om opplysningene stemmer. Hvis ikke finner jeg ut hvorfor. Riktig bruk av kilde rer viktig slik at man ikke sprer svada.

I går hadde jeg min første eksamen i konserveringsteknologi. Mye av pensumet jeg har hatt om tilsetningsstoffer i mat og hensikten med tilsetningsstoffet. Noen ganger så lurer jo man på hvorfor har de tilsatt for eksempel E300 i matvaren. For ser det bedre ut når man bruker det kjemiske navnet, askorbinsyre, som faktisk også er kalt vitamin C og en veldig viktig antioksidant, og som de fleste tar mye av når man er forkjølet? Det mange lover en bedrift må forholde seg til hvis dem selger, importerer eller produserer næringsmidler. Vi har jo sett i år at produkter fra Findus har inneholdt hestekjøtt og det var deklarert storfekjøtt på pakningen. Så hvem sin feil er det? Oss forbrukere som ønsker billigere og billigere mat? Vell, det er ikke det dette innlegget skal handle om. For det får vi heller diskutere en annen gang.

I all hovedsak så finner jeg tilsetningsstoffer høyst interessante. Rett og slett fordi alle er kategorisert med et E-nummer. (Det er ingenting som heter E-stoffer. FY!FY!FY!)Det er en god grunn hvorfor Eu har bestemt at alle tilsetningsstoffer skal ha et nummer. For det skal gjøre det letter for dem som produserer og importerer mat når man har et felles system. Istedenfor E-nummer kunne de likegodt kalt det F-nummer, eller H-nummer. Men grunnen til at det kalles E-nummer er for at det tilsetningsstoffet er EU-godkjent. Listen over godkjente tilsetningsstoffer i EU kalles positivlisten og her angis det også hvor stor mengde det er lov å tilsette i et næringsmiddel, og hvilke næringsmiddel det er lov å tilsette de ulike tilsetningsstoffene. Denne listen må alle produsenter og importører forholde seg til også dem i Norge. Så ligger ansvaret hos mattilsynet å føre kontroller som sjekker om alle bedrifter gjør det.

For eksempel: Man kan ikke tilsette nitritt i fikk for da dannes det et kreftfremkallendestoff som kalles nitrosamin. Nitritt brukes i hovedsak i kjøttprodukter for å hindre vekst av Clostridium botulinum. Denne bakterier produserer noen farlige endosporer hvor 1 gram av giften(nervegift) er nok til å drepe 100.000 mennesker. Giften kalles også boutulinum toksinet og brukes blant annet i botox.

I løpet de siste årene har vi sett mange ulike bedrifter skriver det kjemiske navnet til tilsetningsstoffet i tillegg til E-nummeret på. Jeg er enig i at E300 sier ikke så mye med mindre man vet hvilken gruppe og funksjon det har. E300 tilhører gruppen antioksidanter E300-399. Alle tilsetningsstoffer er listet opp etter funksjon. Matportalen har en flott PDF-fil som lister opp de alle fleste tilsetningsstoffene, og så har de fleste en smarttelefon der man kan laste ned apper og finne ut hva de ulike E-numrene betyr når man er å handler eller bare ren nysgjerrighet. På engelsk heter tilsetningsstoffer Additives.

Mange mener at tilsetningsstoffer er farlige og enkelte tror at jo høyere E-nummer jo mer farlig er det. Samt noen velger kun matvarer som inneholder ”naturlige” stoffer. Det er sant at det finnes tilsetningsstoffer med uhedige bivirkninger, MEN merk dette er i veldig store doser. Jeg ville aldri funnet på å drikke CocaCola-Light hver eneste dag. Spesielt siden det inneholder som oftest aspartam. Aspartam er et veldig omstridt søtningsstoff og ble fremstilt ved en tilfeldighet og er en av de syntetiske søtstoffet som det brukes mye av i ”light-produkter”. Dette stoffet kan gi problemer hvis man har for stort inntak av dette, og det er mye søtere en vanlig sukker.

Det hersker uten tvil en del usikkerhet og feil informasjon hos hver og en om tilsetningsstoffer og E-nummer. Kanskje media har en del skyld i det, og menneskeheten dømmer for fort og lager sin egen sannhet. Det er uansett ALLTID lurt å gjør en liten bakgrunnssjekk og sørge for å sjekk om det man leser er sant, slik at man ikke går i fella og finner useriøs informasjon.

Her er en tabell over tilsetningsstoffer som antas å ha en uheldig virkning (Lynum, 2011)

Fargestoffer: Tatrazin (E102), kinolingult (E104), gul 2G (E107), paraoransje (E110), amarant (E123), erytrosin (E127), red 2g (E128), allura red (E129), indigokarmin (E132), briliantblå (E133), briliantsvart (E151), brown FK (E154), cantaxantin (161g), aluminium (E173), sølv (E174)

Konserveringsstoffer: Svoveldioksid (E220), natriumsulfitt (E221), natriumhydrogensulfitt (E223), natriumpyrosulfitt (E223), kaliumpyrosulfitt (E224), kalsiumpyrosulfitt (E224), kalsiumsulfitt (E226), kalsiumhydrogensulfitt (E227), kaliumhydrogensulfitt (E228), difenyk (E230), ortofenylfenol (E231), natriumortofenylfenol (E232), hexametylentetramin (E239), borsyre (E284), natriumtetraborat (E285)

Antioksidant: BHA (E320), BHT (E321)

Stabilisatorer: Tinnklorid (E512), koppersulfat (E519)

Konsistensmidler: Aluminiumsulfat (E520), natriumaluminiumsulfat (E521), kaliumaluminiumsulfat (E522)

Surhetsregulerendemidler: Aluminiummammoniumsulfat (E523)

Antiklumpemiddel: Natriumferrocyanid (E535), kaliumferrocyanid (E536), kalsiumferrocyanid (E538)

Overflatebehandlingsmiddel: Parafinolje (E905a), parafinvoks (E905b), raffinert mikrokrystallisk voks (E907)

Melbehandlingsmidler: Kaliumbromat (E924), klor (925), klordioksid (E926)

Søtstoffer: Aspartam (E951), cycklamat (E952), sakkarin (E954)

Så lenge man bruker sunn fornuft og vett skal det alltid gå bra, og kanskje en gang senere i et blogginnlegg kan jeg gå inn på de ulike klasseinndelingen som finnes og fortelle litt om virkemåten til de ulike tilsetningsstoffene.

Kilder:

Konserveringsmetoder, Leif Lynum

Matportalen.no

Skandale.....

Vell, å erstatte gjær er ikke så lett som man tror! Disse kanelsnurrene, de så ut som en kanelsnurr men smaken var veldig kjeksaktig! Så hvordan finne et hevemiddel som funker nesten like bra som gjær? Og man skal ikke bli dårlig av det. Surdeigspulver er jo et alternativ, men sist jeg brukte det ga det en enkel bismak. Jeg har heller ikke funnet en god oppskrift på å lage egen surdeig, men den må være laget på glutenfritt mel.

Min helg!

Har lagt mange planer for helgen, og skal ta meg tid til å lage glutenfrie kanelsnurrer. Jeg har eksperimentert litt med å finne det perfekte melblandingen som jeg kan bruke i ulike former for bakst. 

Glutenfritt mel klarer ikke å lage samme nettverk av fibre som når man bruker hvetemel, og på grunn av dette må vi tilsette glutenfritt mel noe som gjør får en fastere struktur og er lettere å jobbe med. Jeg husker de første gangene da jeg skulle prøve å lage glutenfri pizzabunn. Dette var like etter at jeg skriftet til glutenfritt kosthold. Jeg prøvde en pakke (husker ikke merke) som sa at alt jeg skulle tilsette var vann, olje og gjær. Jeg tilsatte alle ingrediensene, men hele pizzabunnen var som lim. den hadde ingen form for struktur og det var helt umulig å kjevle den ut for deigen satt seg fast over alt. Jeg kastet deigen for at den var umulig å jobbe med og begynte å se etter andre alternativer. Den eneste måten å finne ut det på er prøve og feile metoden.

Hvetemel er bygd opp to viktige proteiner, gliadin og glutenin. Disse to proteinene skaper et nettverk i brøddeigen når vi elter deigen, som er svært viktig for at deigen skal beholde strukturen sin, samtidig som de funker som luftblærer når gjæringsprosessen foregår under hevingen. 

Når man baker kaker er det lett å erstatte hvetemel med et glutenfritt alternative, men ikke så enkelt ved gjærbakst. Ofte må man tilsette andre tilsetningsstoffer for at baksten skal bli saftig og ha en god tekstur. Når jeg baker så kan jeg heller ikke bruke gjær i baksten for det like ikke kroppen min og jeg blir KJEMPE syk. Jeg vil helst unngå dette siden jeg studerer og å holde meg frisk betyr mye.

Denne gangen skal jeg prøve å bake glutenfrie kanelsnurrer uten gjær. Istedenfor gjær skal jeg bruke en blanding av natron og bakepulver. Natron kan gi en litt ekkel ettersmak hvis man tilsetter for mye. Som glutenfritt mel skal jeg bruke mel fra ”Holmen Crisp – Jyttemel fibrateff”. Denne meltypen er en blanding av rismel, bokhvete, maismel, sukkerør, teffmel, husk, og potetstivelse. Som bindemiddel er det tilsatt johannesbrød og xantangummi. I tillegg skal jeg tilsette litt fiberhusk som gjør det saftigere.

Jeg har jo laget glutenfrie kanelsnurrer tidligere, men problemet er at dem får ikke rett konsistend eller tekstur. Har prøvd Fria sine glutenfrie kanelbolle som rett og slett hadde en stygg ettersmak. Anbefaler heller å kjøpe kanelgiflene fra Fria som smakte mye bedre, enn kanelbollene. Bollene far Frie er heller ikke gode. Men de glutenfrie brødene og rundstykkene fra Fria smaker godt. Dogg det er gjær i dem så jeg kan ikke akkurat spise mye av dem.

Teffmel 

Teffmel er blitt veldig populært i de sene årene og er 100% glutenfritt og man slipper å tenke på om det inneholder sporer av gluten. Teffmel er laget av en plante som tilhørergressfamilien og kommer fra Etiopia og Eritrea. Melet er da laget av frøene fra planten som er malt. Næringsinnholdet i dette melet er veldig bra. Det inneholder mye jern og kostfiber, samt kalsium og viktige aminosyrer som kroppen trenger.

Melet fra denne produsenten er blitt min nye favoritt når jeg baker. En annen meltype fra Holmen er ”Jyttemel orginal” som er veldig flott å bruke når man baker ulike former for kaker. Det finnes også en type til som jeg mener heter ”Jyttemel mix”.

Har i mange år brukt mel fra semper, men man må huske at noen av typene inneholde skummetmelkepulver og sukker. Det var da jeg flyttet fra Lofoten, at jeg oppdaget Jyttemel, siden man får tak i det på en Meny butikk i Trondheim. Meny har vi ikke i Lofoten. Trondheim har i tillegg flere alternativer når det gjelder glutenfrie alternativer.

Men en ting må man vær obs på, hvetestivelse som noen glutenfrie melblandinger er tilsatt er ikke 100% glutenfritt. Hvetestivelse får man når man skiller gluten fra hvetemel. Noen leverandører av glutenfri mat er flinke til å merke på baksiden på varedeklarasjonen hvor mye ppm(part per million) gluten meltypen inneholder. I norge har man ikke som krav at norske leverandører skal merke denne typen informasjon. 

Nå som jeg studerer næringsmiddelteknologi så er det ikke blitt så mye tid til å dyrke interesser. Jeg har ikke fotografert på mange mange måneder og heller ikke bakt så mye. Men akkurat denne helgen fikk jeg ånden over meg, og kombinere baking med studier. Samt litt turgåing siden været skal være strålene denne helga.  

Ønsker man å få litt mer info og hver enkelt melsort som brukes i glutenfrie produkter kan man besøke:http://www.helseogkost.no